Lovene og forskriftene hjemler fritak fra deltagelse i abortinngrep – hvilket ikke inkluderer henvisning til abort. Allmennpraktikere og turnusleger som ikke ønsker å henvise til abort, har likevel muligheter. Både Helsetilsynet og legeforeningens etiske råd hevder at et ønske om ikke å henvise til abort bør respekteres. Forutsetningen er at man innretter seg smidig.

For de som ikke ønsker å henvise til abort, har vi disse praktiske tipsene:

• Ta det opp med sjef/kolleger. Be om forståelse. Vær ydmyk og vis at du forstår dilemmaet for medarbeiderne dine også. Du kan eventuelt tilby deg å ta på deg en annen upopulær oppgave i stedet.
• Ta det opp med kontorpersonalet, og finn fram til smidige ordninger slik at de som kommer for abort-henvisning med en gang sluses til en annen lege.
• Hvis problemstillingen uventet kommer opp under konsultasjonen, forklar med en gang at du av samvittighetsgrunner ikke kan utforme henvisning til abort, og ha en alternativ framgangsmåte parat for kvinnen.
• Flere allmennpraktikere velger å gjennomføre konsultasjonen med den abortsøkende, men utformer og sender ikke henvisning. I stedet tar de utskrift av journalnotatet med de medisinske opplysningene, gir dette til pasienten, og informerer om at hun kan henvende seg direkte til gynekologisk avdeling (de har plikt til å ta imot henne).

Hvordan vil pasientene reagere? Stort sett med stor forståelse. Likevel – man kan møte liten forståelse. Da må du selv finne ut: Hva er viktigst for meg her? Å følge min egen overbevisning eller å tekkes andre?

NKLF og Menneskeverd ønsker å støtte de som måtte komme i en vanskelig situasjon.