Det siste året har det foregått en interessant debatt i USA om helsepersonells reservasjonsrett. American college of obstetricians and gynecologists (ACOG, foreningen for legespesialister innen fødselshjelp og gynekologi) har vært offensivt framme med uttalelser der de hevder at reservasjonsretten innen dette fagområdet bør innsnevres:

Occasionally (…) providers anticipate that providing indicated, even standard, care would present for them a personal moral problem—a conflict of conscience. In such cases, some providers claim a right to refuse to provide certain services, refuse to refer patients to another provider for these services, or even decline to inform patients or their existing options.

In Texas, for example, a pharmacist rejected a rape victim’s prescription for emergency contraception, arguing that dispensing the medication was a “violation of morals”. (…) In California, a physician refused to perform intrauterine insemination for a lesbian couple, prompted by religious beliefs and disapproval of lesbians having children.

Although respect for conscience is important, conscientious refusals should be limited if they constitute an imposition of religious or moral beliefs on patients.

Christian medical and dental association (CMDA) imøtegår dette utspillet sterkt. Blant annet reagerer de på bruk av ordet ”providers” om helsepersonellet som utfører gjerningene – dette er et ord som leder en til å se for seg en rent teknisk, verdinøytral ”tjenesteytelse”. Men medisinsk praksis er alltid moralsk ladet, og det blir feil å gi pasienten full selvbestemmelse. Lege-pasientforholdets spesielle vilkår tilsier at legen må ha en helt annen, aktiv part i beslutningsprosessen. Legens egen samvittighet og moralske vurderinger, er ikke til å komme forbi. Ingen er tjent med at helsepersonell kompromisser med egen samvittighet.

Categories: Leger, Samvittighet, Utland
No Comments »

Torbjørn Folstads artikkel i InterMedicos 1/07 drøfter spørsmålet om hvorvidt allmennpraktikere bør henvise til abort eller ikke.

Når legen åpner for å henvise til abort, skapes et inntrykk av at det dreier seg om et helsefremmende tiltak. Det må ikke bli sagt eksplisitt, men følger med nødvendighet som et resultat av den rollen leger har, formulert i den Hippokratiske ed. Leger må dermed betrakte seg selv som lærere i moralske spørsmål knyttet til helse. Ved å være en del av prosessen rundt en abort, sier legen med stor tyngde at dette er greit. Dermed er ikke lenger legen fritatt for ansvar, men blir delaktig i det som er galt.

Teksten med kommentarer finner du på Morbus Norvegicus: Abortspørsmålet på grasrotplan.

Categories: Abort, Leger, Samvittighet
No Comments »

Medlemmer i “Leger for livet” skrev følgende som oppfølger til Dagens reportasje 9. januar 2006. Temaet er hvorvidt helsearbeidere bør nekte enhver medvirkning i abortprosessen:

I Dagen 9. januar gjør avisen rede for det faktum at leger, jordmødre og sykepleiere opplever yrkesforbud innenfor enkelte områder i helsevesenet. Det blir stadig vanskeligere for kristne å gjennomføre en gynekologisk spesialistutdannelse, sier Espen Heen i Norges Kristelige Legeforening. Samtidig går en ekspertgruppe i EU inn for å begrense reservasjonsretten for leger ettersom abort blitt sett på som en menneskerett. 
 
Selv om situasjonen for kristne helsearbeidere er vanskelig, er det dessverre en viss sannsynlighet for at den er delvis selvforskyldt. Mange av oss har langt på vei akseptert å delta i prosessen rundt inngrepet, selv om dette henger dårlig sammen med vår oppfatning om at abort er drap. På samme måte som kristne politikere ikke har hatt problemer med å administrere abortvirksomheten, har de fleste kristne helsearbeidere ikke reservert seg mot administrativ medvirkning, kanskje først og fremst fordi lovverket ikke tillater en slik utvidet reservasjon. Man har altså deltatt i papirarbeidet og prosessen som fører frem til, men reservert seg mot deltagelse ved selve abortinngrepet. En konsekvent holdning om at vi ikke på noen måte kan medvirke til drap, er med andre ord erstattet av en mer relativistisk tilnærming der vi på visse vilkår kan delta i abortprosessen. Dermed har også vår motstand mot abort blitt kraftløs, utvannet og med liten innvirkning på dagens abortpraksis.  
 
Heller ikke Norges Kristelige Legeforening, som ellers har viet abortspørsmålet mye oppmerksomhet, har kunnet gå ut med noen entydig og klar advarsel til kristne leger mot å ha befatning med abort. Det samme gjelder kristne ledere i frimenigheter, bedehus og statskirke, med noen få unntak, blant annet i et opprop fra 1930-tallet der kirkeledere henstiller kristne om å holde seg langt ifra å delta ved slike inngrep. 
 
Etter vår mening bør vi helsearbeidere spørre oss selv om det utifra Bibelen kan forsvares at vi medvirker administrativt til fosterdrap, selv om vi ikke utfører selve ugjerningen. Er vi virkelig uskyldige når vi triller senger, henviser, signerer eller på annen måte ekspederer aborter? Hva ville Jesus ha gjort? Kanskje kunne vi for alvor gjøre noe for de ufødte barna dersom vi torde å svare på dette spørsmålet. Leger For Livet vil advare alle kristne helsearbeidere mot å delta på ethvert nivå i prosessen som fører til et abortinngrep.  
 
Ragnvald Bjørgaas Petersen(Stavanger) 
Bjarte Sanne(Bergen) 
Idun Augland (Voss/Bergen) 
Kristin Aasebø(Bergen) 
Gabriel Lende(Addis Abeba, Etiopia) 
medlemmer av LEGER FOR LIVET

Categories: Abort, Leger, Samvittighet
No Comments »

For helsearbeidere som havner i en situasjon der de ikke ønsker å utføre en handling som arbeidet deres pålegger dem, finnes det en viss generell beskyttelse:


Show me more… »

Categories: Lover, Samvittighet
No Comments »

Som helsearbeidere kommer vi av og til i konflikt mellom det vi synes er god medisin og det samfunnet rundt og avdelingen forventer av oss.

Eksempler er

• behandling av døende
• valg om å starte eller avslutte aktiv terapi
• behandling som påvirker menneskelivet fra befruktning til fødsel (prevensjonsbruk, fosterdiagnostikk, kunstig befruktning, abort)

Vår samvittighet er viktig. Et ønske om å reservere seg fra deltagelse i visse medisinske situasjoner springer ut av en samvittighetsnød. Det handler om å ønske å beholde sin moralske integritet, kjernen i seg selv. Om vi går på akkord med oss selv har vi det ikke bra.

Reservasjonsretten forankres i den enkeltes autonomi. Man bør ikke bli presset til å gjøre noe som man ikke vil, når det er av dype overbevisningsgrunner.

Categories: Samvittighet
No Comments »