Trykt i “Vern om livet” nr. 2/2005

Norsk lov gir jordmødre rett til å reservere seg mot påkjennende senaborter. Men press fra sykehusledelse gjør det vanskelig.

I forbindelse med omorganisering ved enkelte sykehus i Norge, har senaborter blitt en oppgave på fødeavdelingene. ”Tone” er jordmor på ett av disse sykehusene. Hun opplever senabortene som en stor belastning, og har reservert seg mot abortinngrep. – Det er en vanskelig situasjon. Til tross for at loven gir oss reservasjonsrett, er det stort press fra ledelsen på ikke å benytte seg av denne, forteller ”Tone”. Hun er kjent med at overjordmor på Rikshospitalet i Oslo ikke ansetter jordmødre som reserverer seg. - Dette er ikke et problem bare ved dette sykehuset, mener ”Tone”. I engstelse for reaksjoner fra sin egen ledelse ønsker hun å være anonym i artikkelen.

Fordømt. - Hos oss er det en mindre gruppe jordmødre som har reservere seg. Det kan likevel være utfordringer med vaktfordeling på skiftene. Vi kan ha diskusjoner på vaktrommet der det kommer frem at de som ikke har reservert seg, føler at vi overlater de tunge oppgavene til dem. De fleste jordmødre synes det er vanskelig å utføre en senabort. Nemndene innvilger stadig aborter der fosteret er kommet lengre i utviklingen. Stadig mindre avvik ved fosteret gir innvilgelse til senabort. Det blir en belastning for de som ikke reserverer seg, forteller ”Tone”. - Jeg har en oppfatning av at det er langt flere som ønsker å reservere seg, enn de som faktisk gjør det. Det er mange som utfører abortene i strid med sin samvittighet, og som lider under det.

Vanskelig beslutning. - Ledelsen ønsker vi skal se på dette som en profesjonell jobb, der vi ikke har noe ansvar for etikken. Det er foreldrene som tar beslutningen. Men jeg tviler på at foreldrene får mulighet til å ta en reflektert beslutning der de forstår konsekvensene av det de velger. Det går ikke lang tid fra de har fått vite at fosteret har et avvik, til beslutningen om abort er gjort og prosessen satt i gang. Jeg opplever at foreldrene ikke får god nok tid til å tenke gjennom hva de egentlig vil. De har ingen profesjonelle å snakke med. Erfaringsmessig har de ikke fått arbeidet seg gjennom de ulike alternativene, sier ”Tone”.

Loven sier at abort etter 12. uke kan innvilges av en nemnd ved sykehuset hvis blant annet det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. ”Tones” erfaring er at noen av de aborterte fostrene ofte kunne fått et fullverdig liv. – Noen av de som aborteres kunne vokse opp og bidra med mye i samfunnet. Gentester kan vise tegn på ryggmargsbrokk, Downs syndrom eller Turners syndrom. Mennesker med Turners syndrom blir noe kortere enn andre, men ellers fungerer de godt. Det er uverdig at man skal ta livet av disse menneskene, sier ”Tone”.

Sjokk å se barnet. En senabort utføres ved at det provoseres frem en fødsel. Stikkpiller føres inn i skjeden inntil en fødsel er satt i gang. Ikke alle foreldre er like forberedt på at fosteret er et lite barn. Det hender også at fosteret lever like etter fødselen. - Noen foreldre velger å holdet det i armene sine mens det lever, og barnet dør der. Andre foreldre ønsker ikke det og barnet blir lagt til side. Foreldrene oppfordres uansett til å se barnet, forteller ”Tone”. Alle barna skal ha en grav. Noen foreldre velger en egen grav, mens andre velger en minnelund. Alle får tilbud om samtale med prest og begravelse om de ønsker det.

Debatt. - Jeg tror det er viktig å beholde reserverte jordmødre på avdelingene. På den måten holder vi debatten i gang om etikken i senaborter. Da abortloven ble innført på 70-tallet, forsvant legene som ønsket å reservere seg. Det ble ikke lagt til rette for at de kunne bli. I dag finner vi lite etiske debatter i det gynekologiske miljøet. Det samme må ikke skje blant jordmødrene, understreker ”Tone”. Hun er bekymret for muligheten til å reservere seg i fremtiden.

Tema: Jordmødre, Senabort