For helsearbeidere som havner i en situasjon der de ikke ønsker å utføre en handling som arbeidet deres pålegger dem, finnes det en viss generell beskyttelse:

A. Legeforeningens etiske retningslinjer

§ 1: En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. (Her står det ingen ting om at vi skal hjelpe til med å avslutte liv).

Videre skal legen bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn.

B. FN’s menneskerettighetserklæring

Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 23. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

C. World Medical Association’s “International Code of Medical Ethis” (1949/83):

“I will maintain the utmost respect for human life from its beginning even under threat and I will not use my medical knowledge contrary to the laws of humanity.”

Disse reglene blir likevel vage i de konkrete situasjonene vi møter. Derfor er det et poeng at helsepersonells rett til å følge sin samvittighet gjøres eksplisitt i samfunnets lover og forskrifter. Per i dag er dette tilfellet kun for abort.

Tema: Lover, Samvittighet